De fleste har i dag et eller to kredittkort og disse blir ofte brukt flittig til handel på nettet, shopping på kjøpesentre og selvsagt på ferieturer. Derfor er det heller ikke noe uvanlig i at flere plutselig får problemer med å betale regningen når den kommer. For med et kredittkort i lommen er det veldig enkelt å bruke flere penger enn det som var planen. Og så lenge en betaler inn minstebeløpet, så er det jo ikke så farlig. Men, det er dessverre her at det ofte går galt. For når regningen ikke betales til tiden, så begynner rentene å løpe på og når renten er på mellom 25 og 30% går det fort oppover. Har du kanskje brukt kr 70 000 totalt på dine kredittkort, så blir det faktisk en utgift på kr 1500 hver måned. Betaler du inn minstebeløpet, så vil gjelden øke for hver måned og da kommer problemene.

Det kan derfor lønne seg å refinansiere kredittkortgjelden og det kan Resurs Bank hjelpe deg med. Hos Resurs Bank kan du søke om forbrukslån på inntil kr 300 000. Lånet kan brukes til stort sett alt. Så uansett om du ønsker deg nye møbler, nytt kjøkken eller å bli kvitt den dyre kredittkortgjelden, så kan dette gjøres med et forbrukslån.  Du trenger ikke å stille sikkerhet for lånet og det er ingen som spør deg om hva pengene skal brukes til.

Kostnader som følger med et lån fra Resurs Bank

Det er helt sikkert en del penger å spare ved å betale ut kredittkortene ved hjelp av et forbrukslån. Renten vil være lavere og du kan betale lånet tilbake over en lengre periode. Hos Resurs Bank kan du nedbetale et lån på 12 år, men du kan selvfølgelig også velge en raskere nedbetaling. Om du bruker lånekalkulatoren på nettsiden til Resurs Bank, vil du få et overblikk over hvor mye du må betale hver måned. Renten hos Resurs Bank ligger på mellom 8,88% og 21,95%. Renten er individuell, men de fleste betaler rundt 16% i snitt. Ved siden av renten må du betale et etableringsgebyr for opprettelse av lånet. Dette avhenger litt av lånebeløpet, men gebyret er på maksimalt kr 950 og det månedlige termingebyr er på kr 40.

Mer info:

https://no.wikipedia.org/wiki/Resurs_Bank

Lønner det seg å spare i aksjefond? Dersom du sammenligner denne spareformen med å ha pengene stå på en vanlig bankkonto, er svaret ja. Når styringsrenten er så lav som den har vært de seneste årene, betyr det at bankene gir deg svært lav rente på innskudd. Da er det bedre å spare i fond.

Men hvilket fond?

Dette kan i det turbulente finansmarkedet være vanskelig å si noe om. Noen av de beste fondene de siste årene har bommet. De har erfart at selv de profesjonelle har vansker med å spå og investere rett. Totalt sett er det allikevel et bedre alternativ med så lave renter å investere i et fond.

Hva slags fond finnes på markedet?

I tillegg til aksjefond kan du velge å investere i rentefond eller kombinasjonsfond. Et kombinasjonsfond investerer både i aksjer og verdipapirer. I 2015 ble bortimot femti tusen nye avtaler inngått om sparing i verdipapirfond. Til sammen har nesten 800 000 nordmenn inngått avtale om å bli trukket et fast beløp i måneden for å sette i kombinasjonsfond eller rene aksjefond.

Svak kronekurs – ikke så lønnsomt å investere i utlandet

Når kronekursen er lav, er det tilsvarende dårlig butikk å plassere penger i utenlandske fond. Når kronen senere styrker seg, vil dette føre til lavere avkastning. Ekspertene er imidlertid mer enn noensinne uenige om hva som kommer til å skje i årene fremover. Det er viktig å vurdere risikoevne – og vilje. Din egen tåleterskel med hensyn til å tape noen kroner er en faktor du må ta med i betraktning. Det som er sikkert, er at det i dagens situasjon er minst å hente på å ha alle pengene stående i banken. Det er ingen ting som er mindre sant i dag enn ”sikkert som banken”.

Når skal du investere?

Timingen for å gå inn i markedet er blitt mer uforutsigbart enn noensinne. Det er ikke bare finansmarkedet og pengepolitikken i seg selv som er avgjørende. Ikke minst sosio-politiske forhold gjør seg gjeldende. Enten det er Brexit eller krig og  politisk uro rundt omkring i verden. Endrede forhold på verdensarenaen kan snu opp ned på normale forventninger til markeder der det tidligere var mye mer forutsigbart. Ingen tør si når bunnen er nådd.

Bunn og topp

Om du går inn på bunnen, har du åpenbart de største sjansene for å lykkes med fondsinvesteringene dine. Men nettopp dette er kunsten. Vi har flere ganger sett at flere  amatører slår de profesjonelle når det kommer til de beste og mest treffsikre analysene av markedet.

Tenk langsiktig

Det beste rådet er å spre risikoen. Noe av det mest sikre du kan gjøre i dag, er uansett å gå inn i fondsmarkedet. Å slå markedet, det vil si å treffe den rette timingen, er det nesten bare å glemme slik verdenssituasjonen er. Det sikreste er å gå inn på en fast avtale og vente til tidene bedrer seg. Som regel snur det!

Ulike former for risiko

Som ved alle investeringer er det risiko forbundet med enhver plassering. Valutarisiko er en del av det totale risikobildet. Dette er på den annen side ikke så avgjørende med hensyn til når du bør gå inn i sparing i aksjefond. At vi har fått en svakere krone, har så langt ført til store gevinster for investorer som har satt penger i globale aksjefond. Men dette kan fort snu. I seg selv vil som regel valutasvingninger utjevnes over tid. Andre risikofaktorer som må med i beregningen er blant annet kredittrisiko, likviditetsrisiko, rentebevegelser og forvalterrisiko.

Sammensetting av aksjer

Fordelen med et aksjefond fremfor enkeltaksjer er at et fond settes sammen av aksjer fra ulike selskaper. Dersom hele markedet faller sammen, eller alle aksjer er sammensatt av selskaper fra samme bransje, kan selvsagt kursene falle dramatisk. Men nettopp gjennom å sette sammen en aksjeportefølje som representerer flere bransjer og selskaper, blir risikoen utjevnet.

Tidshorisont

Om du har råd til et langsiktig investeringsperspektiv, vil det normalt vare fra tre til fem år (et langsiktig perspektiv i følge en japansk børsanalytiker er forøvrig 10 minutter når det kommer til ordinære aksjer…). Tidsperspektivet for sparingen er også hva du ønsker å oppnå. Hva sparer du til? Trenger du pengene raskt i tilfelle det skulle oppstå akutte behov? Kan du leve med et langsiktig perspektiv og svingninger med hensyn til verdien på sparepengene?

Spar i aksjefond i stedet for banksparing

Så lenge innskuddsrentene er så lave som de har vært de siste årene, betyr inflasjon og prisstigning at du rett og slett taper penger på å ha dem i banken. Tradisjonell sparing er derfor ikke noe alternativ om du ønsker avkastning på pengene dine.

Hvor stor risiko er du villig til å ta?

Høyest risiko tar du når du sparer i aksjefond. Dermed er også muligheten for gevinst størst. Samtidig er fond mindre risikabelt enn å gamble på enkeltaksjer. Denne spareformen er derfor å foretrekke for de som ikke har kunnskap eller tid til å sette seg inn i enkeltaksjer.

https://e24.no/aksje-nm/aksjeskolen/aksjer-for-nybegynnere-del-4-aksjer-eller-aksjefond/23598287

Vi nordmenn har en ganske unik posisjon i verden. Blir man født i Norge og får utstedt et norsk statsborgerskap, så har man en gratis inngangsbillett til det som av mange blir omtalt som ”verdens beste velferdssystem”.  Vi har også en sjetteplass på listen over land med høyest bruttonasjonalprodukt fordelt på alle innbyggerne – kun slått av klassiske ”oljeland” som Kuwait, Qatar og Brunei. Kort oppsummert kan vi slå fast at vi egentlig har det ganske bra i Norge. Allikevel er det en del av oss som har funnet ut det å reise utenlands kan gjøre tilværelsen, om mulig, enda bedre.

Denne artikkelen tar for seg utflytting fra et rent økonomisk perspektiv. Vi kommer ikke til å ta høyde for flere soldager per år eller språkvansker, men ønsker å belyse hvordan din lommebok kan bli påvirket av å flytte vekk fra ditt kjære hjemland.

Noen av oss reiser ut som studenter mens andre pakker sakene sine og reiser for godt. Et liberalt regelverk innad i Eurosonen gjør det lett å flytte til forskjellige land i Europa, og ønsker man å flytte enda lengre vekk finner man sikkert en løsning for det også.

Levekostnader versus lønn

En stor del av de nordmennene som velger å bosette seg utenlands vil ha en inntekt tilknyttet statskassen eller et norsk selskap. La meg forklare det litt nærmere. Økt globalisering har ført til at mange norske selskaper satser internasjonalt, noe som skaper et behov for at enkelte ansatte som har vært ansatt i selskapet tidligere vil måtte finne seg i å bli omplassert til andre land. Det eneste de får med seg på veien er et beskjedent flyttelass og lov til å beholde sin gamle lønn.

Hva angår norske studenter og pensjonister som flytter utenlands, så vil disse gruppene motta henholdsvis studiestøtte (lån + stipend) og pensjonspenger gjennom den norske staten – nøyaktig like mye som de ville fått om de hadde holdt til i Norge.

Dette er klare fordeler for nordmenn.  Numbeo samlet i 2015 haugevis av data i en undersøkelse hvor de skulle finne ”verdens dyreste land å bo i ”, og dette ble senere presentert i en artikkel hos Huffington Post. Undersøkelsen var ikke justert for gjennomsnittlig inntekt i hvert land, noe som gjør den svært anvendelig for å slå fast hvilket land som innehar de høyeste levekostnadene. Norge kom på en solid andreplass, kun etterfulgt av Sveits. Hva betyr dette rent praktisk for folk som flytter vekk fra Norge?

Det betyr at uansett hvor vi drar i verden, med unntak av Sveits, så vil vi få mer for pengene enn det vi gjør nå. Dette er naturligvis betinget av at man enten fortsetter å jobbe på norsk kontrakt eller får innvilget tilpasset statsstøtte. Skal man ha et håp om å dra fordel av sitt norske statsborgerskap, så bør man altså sikre seg at man ikke jobber på lokal kontrakt.

Verdien av den norske kronen

Oljeprisene og den norske valutakursen (NOK) har en klar sammenheng. Hvis vi skal prøve å gå utenom en lang forklaring, så kan vi på generelt grunnlag si at jo dårligere det går i oljebransjen, desto dyrere er det for nordmenn å handle i utenlandsk valuta. Det er både fordeler og ulemper med å ha en valuta knyttet sterkt opp mot råvareprisene, men du kommer mest sannsynlig til å kun merke ulempene med det hvis du flytter utenlands.

La oss si at du med en kontraktsfestet lønn på XX,XXX norske kroner flyttet til USA sommeren 2013. På det tidspunktet ville du gitt 5,7 norske kroner for én dollar. I skrivende stund (september 2016) har den prisen gått opp til 8,3 kroner. Tro meg – det er en valutaendring du merker i hverdagen. Ulempen med å knytte den norske kronen opp til landets eksport av olje er nettopp at det kan komme plutselige nedadgående endringer som både rammer de som importerer varer fra utlandet og de nordmennene som bor utenlands.

Bolig, bank og forsikring

Ikke bare blir du nødt til å sette deg inn i nye systemer. Etter all sannsynlighet vil bankene og forsikringsselskapene tilby tjenester ut fra noen lokale betingelser som du ikke kjenner til fra før av. Dette er riktignok et stort emne som vi ikke skal gå alt for dypt inn i, men du blir nok nødt til å erkjenne at du fortsatt bør beholde noen av dine norske banktjenester.

Uavhengig av hvor lenge du planlegger å bo utenlands, bør du åpne en bank i landet du ankommer. Det vil gi ulike økonomiske fordeler som for eksempel gebyrfrie kontantuttak.

Norske banker er godt synlige gjennom reklamer for sine forbrukslån, både gjennom TV-skjermen, på busstoppet eller i sosiale medier. Du har helt sikkert hørt eller sett reklamer som lokker med lån opp mot gigantiske summer som 500 000 kroner, der sikkerhet ikke er nødvendig for lånet. Og ja, det er absolutt mulig å få et såpass stort lån, men hvor mye kan akkurat du låne? Det avhenger av flere faktorer, og vi skal se nærmere på de mest avgjørende her.

Dette er mest avgjørende

Først og fremst er det din egen inntekt og økonomiske situasjon som avgjør hvor mye du får låne. Dette er kanskje nokså selvskrevet, ettersom man bør ha råd til å kunne betale ned avdrag på det lånet man ønsker seg. Og da må naturligvis inntekten være i samsvar med lånesummen. Mange banker har også et minimumskrav om at du må tjene minst 150 000 kroner (eller så mye som 200 000 kroner) i bruttolønn før de i det hele tatt låner deg penger – uansett om du ønsker deg et stort eller lite lån.

Lønnen din er altså det som kommer til å spille den største rollen når du søker om forbrukslån, og om hvor mye du får låne. Pass på at alt er registrert på selvangivelsen, for det er her datasystemene til banken henter informasjonen sin fra når de skal vurdere søknaden din automatisk.

Alder, jobbsituasjon og lignende

Selv om høy inntekt som regel betyr gode sjanser for lån, så kan det også være andre ting som er med på å påvirke lånesummen. For hvis du nettopp har begynt i ny jobb, hatt store variasjoner i inntekten de seneste årene eller hyppig har skiftet jobb og flyttet fra sted til sted, så vil dette trekke ned kredittscoren din som du blir tildelt i en kredittvurdering. Dette fordi at banken da vil anse deg som noe usikker og dermed forbundet med en del risiko, ettersom du ikke har hatt en «stabil» økonomi. Det er kun tall fra de seneste tre år som vises når banken gjør en vurdering av deg, så følgelig bør du tenke på hva du har gjort den siste tiden dersom du skal søke om et lån i grensesjiktet av hva du tåler å låne.

Søk sammen med noen

Hvis du opplever det som vanskelig å få innvilget søknaden om den lånesummen du/dere trenger, så vil det helt klart lønne seg å søke sammen med noen. Dette kalles for å søke med en «medsøker», som kan være enten samboer eller kjæreste, et familiemedlem eller en kamerat. Her er det meste mulig, altså, og fordelen med dette er at dere får to inntekter vurdert samlet. På denne måten vil man ikke bare kunne låne mer penger, ettersom risikoen blir fordelt utover to personer og inntekter, men man vil også kunne få en langt bedre rente på grunn av dette.

Men å søke sammen med noen kan også utgjøre en større risiko for en selv. For begge partene blir nå solidarisk ansvarlige for lånet, som betyr at hvis den ene parten ikke klarer å betale for seg, så vil dette gå ut over den andre – som må dekke opp for hele lånet. Dette er altså en rot for konflikt mellom to parter, og bør vurderes nøye før man tar opp et slikt lån.

Søk gjennom en låneformidler

Vil du forbedre sjansene til å få et større lån? I så fall anbefaler vi at du søker gjennom en låneformidler eller finansagent. Dette er selskaper som tar på seg jobben med å videreformidle søknaden din til flere banker, slik at du selv slipper å manuelt sende inn samme søknaden 5-10 ganger. Alle tilbudene får du på mail direkte i innboksen din, slik at du enkelt kan sammenligne priser og betingelser – og i vårt tilfelle også lånesum. Kanskje får du avslag på å låne 100 000 kroner hos noen banker, mens andre igjen er mer velvillige.

Det koster ikke noe å bruke en slik tjeneste, og tvert imot så vil du i de fleste tilfeller spare penger på det ettersom du helt garantert vil ende opp med det billigste lånet. Med andre ord er det egentlig ingen grunn til å ikke benytte seg av en slik tjeneste når du søker lån.